Innlegg av Guro Hauge (direktør for bærekraft og samfunn i NHO Byggenæringen), Bjørn Kjærand Haugland (adm.dir. i Skift – Næringslivets klimaledere) og Kim Robert Lisø (konsernsjef i GK). Innlegget ble først publisert på tu.no den 8. april 2025.
Regjeringens Norgespris høres ut som en enkel løsning på strømpriskrisen. Men i realiteten premierer den forbruk fremfor sparing, belaster næringslivet og hindrer nødvendige grep for å redusere både strømkostnader og klimautslipp.
I stedet for å subsidiere strømforbruket burde regjeringen satse på energieffektivisering – tiltak som kutter sløsing, skaper arbeidsplasser og sikrer varig lavere strømregning for både husholdninger og bedrifter.
Hvem betaler regningen?
Fastprisordninger kan virke som en fornuftig løsning, men realiteten er at de forverrer energikrisen. Når staten garanterer en lav pris for husholdninger og hytter, må noen dekke differansen. Og hvem sitter igjen med regningen? Næringslivet.
Mens privatkunder får strøm til 40 øre/kWh, må bedrifter betale markedspris, ofte langt høyere. Og den vil bli enda høyere når Norgespris vil bidra til å øke strømbruken i vintermåneder med lite strøm. Det svekker konkurranseevnen, øker kostnadene og gjør det vanskeligere for norske bedrifter å investere i fremtiden.
Norge vil trenge mer tilgjengelig strøm for å kutte utslipp og for å bevare og skape arbeidsplasser. Norgespris trekker i feil retning ved å stimulere til økt forbruk når vi burde prioritere sparing.
En smartere løsning
I stedet for å subsidiere forbruk burde vi redusere behovet for strøm. Norge sløser enormt mye energi. Stortinget har flere ganger vedtatt ambisjoner om å spare 10 TWh, tilsvarende strømforbruket til en halv million husstander. Men lite skjer, og regjeringen gjør nå det motsatte ved å premiere høyt forbruk gjennom Norgespris.
Energieffektivisering gir en trippel gevinst:
- Lavere strømregninger for både husholdninger og næringsliv
- Flere arbeidsplasser i byggenæringen
- Mindre naturinngrep fordi vi reduserer behovet for ny kraftutbygging
Likevel er energieffektivisering fortsatt en glemt mulighet i norsk politikk. Regjeringen velger å bruke penger på strømstøtte og fastprisordninger i stedet for å satse på langsiktige løsninger som gir varige besparelser.
Regjeringen har kanskje begynt å ane utfordringene, siden de nå foreslår et forbrukstak for Norgespris. Men taket må settes lavt, og det bør samtidig innføres insentiver som belønner energisparing – ikke sløsing.
Hvorfor nøler regjeringen?
EU har allerede innført et bygningsenergidirektiv som krever at de 15 prosent dårligste byggene må oppgraderes til en minimums energistandard. For næringsbygg er kravene enda strengere. Dette ville skapt enorme muligheter for norsk byggenæring, men regjeringen nøler.
Byggenæringen er i krise, folk blir permittert, og vi risikerer å miste viktig kompetanse. Hva om vi brukte denne ledige kapasiteten til å rehabilitere eksisterende bygg, både private og offentlige?
Vi kan ikke la en EU-/EØS-debatt stå i veien for gode valg. Regjeringen har bekreftet at direktivet skal innføres, men fortsatt er det uklart når. I mellomtiden sitter viktige deler av næringslivet og venter på avklaringer.
Et energipolitisk veivalg
Regjeringen må tørre å prioritere tiltak som gir effekt på lang sikt. Energieffektivisering er den minst kontroversielle og mest opplagte løsningen for å kutte klimautslipp, redusere strømpriser og skape arbeidsplasser.
Se også:
