Kontaktpersoner
Innlegg av Kim Robert Lisø, konsernsjef i GK. Innlegget ble først publisert på tu.no den 2. desember 2024.
Når vi ser på regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025, og også SVs alternative forslag, er det skuffende at energieffektivisering ikke får den fortjente oppmerksomheten.
I regjeringsperioden er det satt av og brukt om lag 3,7 milliarder kroner til energieffektivisering og solenergi i boliger og yrkesbygg gjennom Enova og Husbanken. Til neste år foreslår regjeringen en bevilgning på nesten 1,3 milliarder til Klima- og energifondet (Enova), hvorav 587 millioner øremerkes til energieffektivisering i private hus. I tillegg kommer 300 millioner i tilskudd til energitiltak i kommunale bygg. Totalt altså 1,6 milliarder. I SVs alternative budsjett setter de av ytterligere 500 millioner.
Det høres kanskje mye ut? Tja. Til sammenligning har staten brukt mer enn 50 milliarder (!) kroner på strømstøtte de siste tre årene. For å sette tallet i perspektiv så snakker vi om en sum som tilsvarer omtrent hele bistandsbudsjettet vårt. Dette er enorme summer.
Strømstøtten var ment å dempe de økonomiske utfordringene for husholdningene i møte med skyhøye strømpriser. Selv om støtten var nødvendig i en krisesituasjon, må vi nå stille oss spørsmålet: Bør vi heller bruke ressurser på tiltak som vil ha varig effekt på strømregningene for folk og bedrifter? Satt på spissen er jo strømstøtte, i alle fall slik den nå er utformet, en ordning som gjør det mindre interessant å investere i energieffektivisering.
Enormt potensial
NVE anslår at vi kan redusere energiforbruket i norske bygg med 13 TWh til en kostnad på 1 kr/kWh eller lavere. Det vil altså si at prisen er ca. 1 milliard per TWh i redusert strømforbruk. For mindre enn halvparten av det vi har brukt på strømstøtte, kunne vi altså ha finansiert hele det teoretiske potensialet for energieffektivisering i Norge – 10 prosent av hele Norges strømforbruk.
Energieffektivisering har i tillegg fordeler som går langt utover den økonomiske gevinsten for enkeltpersoner. Ved å investere i tiltak som bedre isolasjon, varmepumper og energieffektive vinduer, reduserer vi presset på strømnettet, særlig om vinteren når forbruket er på sitt høyeste. Dette bidrar til å unngå kostbare nettutvidelser og naturinngrep, og det styrker kraftbalansen. Det er en strategi som gir mer stabilitet og motstandskraft i møte med svingende strømpriser og økte energikostnader.
Regjeringen har riktig nok foreslått å avsette midler til støtteordninger gjennom Enova og Husbanken, men det er ikke tilstrekkelig for å utløse det enorme potensialet som ligger i energieffektivisering. Dessuten retter mesteparten av incentivene seg mot husholdningene, selv om potensialet er desidert størst på næringsbygg. Det vi trenger, er en helhetlig politikk der strømstøtteordningene justeres og kombineres med eller erstattes av insentiver til energieffektivisering.
Fra krisehåndtering til varige løsninger
Etter strømpriskrisen trenger vi et skifte fra kortsiktig og dyr krisehåndtering til varige klimaløsninger som energieffektivisering.
Ved å inkludere sterkere insentiver for energieffektivisering i statsbudsjettet, kunne vi rustet Norge for fremtiden, redusert sårbarheten for høye strømpriser og bidratt vesentlig til å nå klimamålene.
Det er på tide at energieffektivisering blir en hjørnestein i norsk energipolitikk. Det er best for både lommeboken og planeten.
Se også:
