Kontaktperson
I møte med en rekordsommer for pukkellaksinvasjon i Nord-Norge har Kongsfjordelva i Berlevåg fått en ny og innovativ fiskefelle. Kunstig intelligens gir effektiv og automatisk seleksjon av pukkellaks med svært liten feilmargin. Solcelleanlegg montert av GK forsyner anlegget med elektrisitet i et område uten strømnett. Prosjektet i Kongsfjordelva er ledet av Berlevåg jeger- og fiskerforening (BJFF).
– Fiskefeller med ny teknologi, og spesielt kunstig intelligens, er svært spennende. Vi håper det vil gjøre bekjempelsen av pukkellaks mer effektiv og treffsikker, sa Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet tidligere i år. De neste årene skal flere millioner kroner investeres i denne typen fiskefeller.
Prosjektet til BJFF har vekket positiv oppmerksomhet, og ble omtalt i en artikkel publisert av VG den 5. september:
– Miljøforvaltningen synes denne ideen er såpass bra det er lyst ut en konkurranse med støtte fra Norges forskningsråd om å utvikle slike feller innen 2027, sier Eirik Frøiland, også i Miljødirektoratet.
Invasjonen vokser annethvert år
Miljødirektoratet har ansvaret for en nasjonal strategi for bekjempelse av pukkellaks. Sammen med Statsforvalteren i Troms og Finnmark har direktoratet finansiert og satt ut fiskefeller i rundt 30 elvemunninger i Troms og Finnmark.
Både jeger- og fiskeforeninger, grunneiere, idrettslag og bygdelag har bidratt til å fange over 242 000 pukkellaks siden 1. juni. Til sammenligning ble det i samme periode for to år siden fanget rundt 104 000 pukkellaks.
Den første omfattende bølgen av pukkellaks kom i 2017, og forekomsten har vokst med hver invasjon. Fisken lever i toårssykluser og migreringen i Norge er størst i oddetallsår.
– Den største bekymringen er at fiskearten vil fortrenge de vanlige laksefiskene. Gjødslingseffekten når den råtner i elven endrer økosystemet og vannkvaliteten reduseres. Den er så tallrik og lever så tett, noe som bidrar til at virus, sopp og bakterier lettere spres mellom fisk, sier Frøiland.
Se også:
GK satser på solenergi
Les merOver all forventning
Prosjektet i Kongsfjordelva har involvert et omfattende team av teknologi- og bærekraftsaktører, som på et tidspunkt var samlet i Berlevåg.
Til tross for mange restriksjoner i området og mangel på strømnett, var Berlevåg jeger- og fiskerforening fast bestemt på å lykkes. Daglig leder i BJFF, Geir Kristiansen, er svært imponert over prosjektprosessen og resultatene de har sett i sommer.
– Vi har så langt fanget 5600 pukkellaks i Kongsfjordelva og sortert ut absolutt all pukkellaks. Dessuten har all atlanterhavslaksen fått vandre uhindret, sier han.
Gode solcellepartnere
Solcelleanlegget som driver fiskefellene er levert av den nordiske distributøren av bærekraftig energi, Senergia. Med seg på laget har de hatt installatørpartner GK i Tromsø for å montere anlegget på ti paneler med 5 kilowatt og en litiumbatteribank på 20 kilowatt timer.
Fra Senergia har Inger Strand og Simson Jakobsson stått i spissen.
– GK var et naturlig valg, da vi allerede har et godt etablert partnerskap. Vi har jobbet tett med mange dedikerte og løsningsorienterte fageksperter i et utrolig spennende prosjekt, forteller Strand, som er kundeansvarlig i selskapet.
Fylte bilen med utstyr
Prosjektleder og serviceingeniør i GK, Andreas Arnesen, ledet forberedelsene på GK-kontoret. Deretter kjørte tekniker Rolf-Kristian Edøy den 12 timer lange turen fra Tromsø til Berlevåg med bilen full av utstyr for selve monteringen.
– Det er store avstander, så vi måtte prøve å forutse hva som ville trengs i forkant og vi kom i mål. Prosjektet viser at solceller også kan fungere godt i Nord-Norge. Det er gøy å se at flere aktører tør å bruke solceller og ny teknologi i nord, sier Arnesen.
– Dette med AI og fiskefeller er helt unikt, og prosjektet er utenom det vanlige for oss. Solcelleanlegget står på stativer som enkelt kan legges ned for vinteren og settes opp til våren. Slik skader det ikke naturen, sier Edøy.
Null forurensning
Til tross for lite sol og mye tåke i sommer, er Kristiansen i BJFF svært imponert over hvor godt solcelleanlegget har fungert. Selv etter tre uker med tåke og skyer hadde energibanken hele 93 prosent strøm igjen.
– Vi har kjørt fiskefellene helt og fullt på solcelleenergi gjennom sommeren, og det har fungert vanvittig bra. Dessuten slipper vi både klimautslipp og lydforurensning fra generatorer.
– Vi er fornøyde med monteringen av anlegget, og GK har gjort en fantastisk jobb og fulgt oss opp hele veien. De har god kompetanse innen dette feltet, sier Kristiansen.
Fornybar energi, AI og akvakultur
– Produktene våre installeres sjelden i områder uten strømnett. Det er gøy å se hvor godt det har fungert, og spennende å få kombinere fornybar energi og AI. Dette er et meningsfullt prosjekt som beskytter både biodiversiteten og naturen. Det er dermed en viktig innsats for å oppnå bærekraftsmålene, sier Jakobsson, som er daglig leder i Senergia Norge.
Strand legger til at kombinasjonen med kunstig intelligens, fornybar energi og akvakultur er unikt, og kanskje spesielt for Norge.
– Dette er det første eksempelet på fiskefeller med kunstig intelligens i Norge, og et fantastisk system for BJFF. Målet mitt er at denne løsningen vil brukes i alle de 32 elvene med feller i Norge. potensialet er stort, og det kan brukes i mange oppdrettsnæringer og andre sammenhenger, avslutter Kristiansen.
Hva er pukkellaks?
Pukkellaksen hører opprinnelig til i Stillehavet, og er en fremmedart som er uønsket i Norge. Den først ble satt ut som matfisk på Kolahalvøya i Russland på 1950-tallet, og har etablert seg i Norge siden 1980-tallet. Pukkellaksen lever i havet før de søker mot elvene for å gyte. Ved kontakt med ferskvann begynner kroppen å brytes ned, og så snart de er ferdig med å gyte dør de og råtner i elvene. Dette kan forurense elvene, ødelegge vannkvaliteten og true lokale fiskearter. Fangsten brukes i hovedsak som mat, i biogassproduksjon eller fiskeolje.
Kilder: Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet
Slik fungerer fiskefellene
Anlegget er montert i elvemunningen og bruker kunstig intelligens til å ta bilde av og registrere fisker som svømmer opp i elven. Etter få millisekunder registrerer systemet om fisken er pukkellaks, atlanterhavslaks eller andre fiskearter. All pukkellaksen sendes inn i et kammer, mens atlanterhavslaks, sjøørett og sjørøye slipper videre gjennom tunnelen.
Alt foregår automatisk, uten manuell håndtering av fisken. Dette minimerer risikoen for stress, soppinfeksjon og skader på fisken. Det er godt for dyrevelferden og gjør det enklere for de som håndterer fellene.