10 tips for et bedre inneklima i klasserommet

Mads Mysen

Fagdirektør

T: +47 938 62 700

E: mads.mysen@gk.no

Har du spørsmål?

Kontakt Mads

Lærere og barnehageansatte er blant de yrkesgruppene som plages mest av dårlig inneklima ifølge en ny undersøkelse. Inneklimaeksperter mener det finnes det noen helt enkle tiltak som vil bedre forholdene i klasserommet for elever og lærere.

I undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2023», gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK, kommer det frem at én av fire arbeidstakere plages av dårlig eller svært dårlig inneklima på jobb. Av de som jobber i barnehage eller undervisningsbygg oppgir to av fem at de arbeider i et dårlig eller svært dårlig inneklima.

Helle Grøttum. Foto: LHL Astma og allergi

– Dårlig inneklima kan føre til redusert konsentrasjon, hodepine og økt risiko for å utvikle astma. Vi vet også at mennesker med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er særlig sårbare og kan få betydelig økte helseplager i bygg med dårlig inneklima, sier generalsekretær i LHL Astma og allergi, Helle Grøttum.

Fagekspert i GK og professor ved OsloMet, Mads Mysen, synes det er trist at så mange barn og unge til daglig oppholder seg i bygg med dårlig læringsmiljø, og henviser til en rapport Multiconsult har laget på vegne av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) som viser at det er et stort vedlikeholdsetterslep i norske skoler.

– Rapporten viser at nesten halvparten av skolebyggene i Norge har så dårlige ventilasjonsanlegg at de krever utbedringer. Behovet for opprustning på mange skolebygg er stort, men dette vil ta tid og krever politisk handlekraft, sier Mysen.

Ventilasjon

Les mer

Heldigvis finnes det ifølge Mysen og Grøttum noen helt enkle tiltak som lærere, elever og foreldre kan gjøre mens en venter på mer langsiktige utbedringer, og som raskt vil gi et bedre læringsmiljø.

Ekspertenes råd for bedre inneklima i klasserommet:

Barn og unge lærer best når temperaturen ligger mellom 20 og 24 grader. Et termometer hjelper deg å holde oversikt. Bruk vinduer og ventiler for å regulere innetemperaturen dersom klasserommet mangler et godt ventilasjonsanlegg.
Forskning viser at god luftkvalitet har betydning for prestasjonsevnen. CO2 er en god luftkvalitetsindikator og enkelt å måle. Overstiger verdiene 1000 PPM bør man forlate klasserommet og lufte godt.
Renhold begynner allerede ute – ved å ha en avskrapningsrist eller dørmatte utenfor inngangspartiet unngår du at mye grovsmuss og snø tas med inn.
Yttertøy og utesko bør stå ute i gangen for å unngå at fukt og skitt tas med inn i klasserommet. Egne innesko kan være lurt.
Unngå bruk av rengjøringsspray da kjemikalier fra sprayen kan medføre risiko for lungesykdom når det pustes inn. En mikrofiberklut kan være like effektivt.
Fukt og råte er grobunn for oppvekst av helseskadelig muggsopp. Dusjrom, toaletter, kjøkken og kjeller på skolebygg er særlig utsatt og bør sjekkes nøye.
Fukt og kondens på vinduer og vegger på vinterstid indikerer risiko for fukt og råteskade. Sørg for å fjerne fukttilskudd, og luft litt ekstra der hvor det er mistanke om høy luftfuktighet.
Unngå heldekkende tepper, det samler mye støv, påvirker luftkvalitet negativt og er vanskelig å rengjøre.
Ved å gjennomføre regelmessige spørreundersøkelser blant elever og lærere kan skoleledelsen få viktig innsikt om inneklimaforholdene, og gjøre bedre og mer innsiktsbaserte tiltak.
Service og vedlikehold er nøkkelen til velfungerende og effektive ventilasjonssystemer. For å sikre at anlegget fungerer som det skal, bør du gjennomføre jevnlig service.