Miljøhuset GK på Ryen

Det er en egen isvannmaskin for kjøleanlegget for datarom, som må kjøles hele året. Overskuddsvarmen brukes til å varme lokalene om vinteren og til å varme forbruksvann hele året.

Airsep-systemet fjerner luft fra vannet som brukes til kjøling og oppvarming. Jo mindre luft det er i vannet, desto bedre blir energitransporten når det fraktes rundt. Det gir høyere energioverføringsgrad for vannet som benyttes til kjøling og oppvarming ved at sirkulasjonsmengden økes. Dessuten reduseres korrosjon, behovet for vedlikehold, samtidig som levetiden økes for en rekke av komponentene i det vannbårne energisystemet.

Røropplegget for oppvarming og kjøling er halvert. Tradisjonelt kjøres isvann og varmtvann i separate rør, men i Miljøhuset får oppvarming og kjøling ett rør på deling. Utetemperaturen definerer om det kjøres isvann eller varmtvann. Les mer om kulde- og varmepumpe

6 store ventilasjonsaggregater som er overdimensjonert for å oppnå redusert trykktap i systemet. På grunn av overdimensjonering og lavt trykktap får man lavere SFP, såkalt spesifikk vifte-effekt, som er et mål på den elektriske effekten som trengs for å transportere luften gjennom anlegget. Lavere SFP betyr dermed redusert energibruk. Ventilasjonsaggregatene har en gjenvinningsgrad av varme fra den brukte luften på 86-87 prosent, mot 80 prosent i tradisjonelle løsninger. Utenfor driftstiden («nattdrift») og med behov for oppvarming i bygget, startes aggregatene i «resirkulasjonsmodus», luften sirkuleres rundt i bygget uten å tilføre uteluft og ettervarmes av varmebatteriene i aggregatene.

Ventilasjonssystemet Lindinvent består av aktive ventiler som styrer både tilførsel av friskluft og temperatur i bygningen. Hver ventil har et lite kretskort, og ser i praksis ut som en liten PC. Ventilen har en bevegelsessensor som registrerer om det er mennesker i lokalene. Står et rom tomt reduseres tilførselen av luft til et minimum.
Fordi kontorer og møterom ofte står tomme i 60-70 prosent av tiden, er det svært viktig at energibruken er så lav som mulig i den tiden de er tomme. Lindinvent-løsningen er en garantist både for godt inneklima og reduserte kostnader. Les mer om ventilasjon

Inne i bygningen dannes det fukt (damp) som tas opp i luften. Varm luft kan ta opp mer fukt enn kald luft. Det er derfor mer vanndamp i luften inne enn ute i den kalde årstiden. Vanndamp vil kunne trenge inn i vegger, tak og gulv, nedkjøles og kondenseres. Dette reduserer isoleringsevnen og vil kunne skade konstruksjonen. Det er derfor svært viktig at dampsperrene er uskadet og at det utvises nøyaktighet ved gjennomføringene. Dette gjelder også vindsperrene, som skal hindre utendørsklimaet å komme inn.

Det er vanskelig å bygge helt uten kuldebroer, men i dette prosjektet er det gjort mye for å unngå dem. Bærende søyler er lagt inn i huset. I de tilfeller hvor stendere er i kontakt med ytterveggene er det brukt stendere med skum i midten. Skummet vil da fungere som isolasjon og stanse kulden før den kommer inn i bygningen.

Fordi ventilasjonssystemet også styrer temperaturen er det ikke radiatorer i Miljøhuset GK. Denne løsningen er tilstrekkelig for normale, norske vintertemperaturer, men GK har utviklet en løsning for langvarige perioder med ekstremkulde.

I et kontorlandskap er det grenstaver, som inneholder lys, elektrisitet, tele og data. GK integrerte et varmeelement i selve grenstaven og ved milde vintre vil behovet for dette varmeelementet ikke være til stede. Dermed har vi utnyttet eksisterende infrastruktur og vi unngikk derfor en løsning med radiatorer. Denne løsningen er kun mulig med godt isolerte vegger, slik de er i et passivhus.

SD-anlegget styrer, regulerer og overvåker de tekniske installasjonene i Miljøhuset GK og er dermed det viktigste verktøyet for effektiv drift. Anlegget gir full kontroll over ventilasjon, varme, kjøling og elektrotekniske systemer. Det varsles automatisk med melding ved driftsforstyrrelser.

I tillegg er det installert et energioppfølgingssystem som kontinuerlig overvåker energibruken i bygget slik at optimal energibruk oppnås.

Med planlagt og aktiv bruk av systemene oppnår en høy driftssikkerhet og effektiv energibruk ved hjelp av individuell romkontroll, målere og behovsstyring knyttet til byggets varierende personbelastning. Men det er også viktig at fagpersonell følger opp driften og foretar inspeksjoner og eventuelle justeringer av de tekniske anleggene.

Miljøhuset på Ryen er det første bygget som ble installer med GK Cloud i desember 2017. I første fase som en demo og en presentasjon av firma Piscada AS og deres Softwareplattform.

Ideen var modernisering av eksisterende systemløsning og en plattform for fremtidig innovasjon med nærhet til det norske og nordisk markedet og behovet til våre kunder i dette markedsområdet. Dette i kontrast til et noe mer tradisjonelt marked i Europa.

Tanken til Byggautomasjon i GK var å satse på norsk teknologi og på en plattform for fremtidige tjenesteutvikling som har vært med oss fra dag en av GK Cloud. I senere tid har løsningen gradvis blitt utvidet i omfang og funksjonalitet på Miljøhuset. Algoritmer, presentasjonsløsninger og ny funksjonalitet har blitt testet og pilotert før installasjon hos kunder som Bergen kommune, Statsbygg, Oslo kommune og Aspelin Ramm.

I 2020 er mye av byggets tekniske funksjonalitet overført til GK Cloud, men fortsatt er noen av opprinnelige løsninger og SD-anlegget som ble installert når bygget var nytt i 2012 i drift. Dette er blant annet et bevis på at teknologien som installeres i dag, og for 10 år siden muliggjør gradvis utfasing / ombygning til GK Cloud der dette er ønskelig. Les mer om GK Cloud.

Taket benyttes til produksjon av strøm som går inn i driften av bygget. På fine dager med mye sol og lav energibruk vil overskuddsproduksjonen kunne selges tilbake på strømnettet. Les mer om elektro

Det er lagt opp løsninger for plassering av solfangere på taket. Solfangerne kan dekke deler av energien til varmt tappevann. GK skal måle reelt varmtvannsforbruk i bygget, og vil deretter avgjøre om det er lønnsomt å investere i et slikt anlegg.

Sammenlignet med lavenergivinduer er varmetapet gjennom vinduer til passivhus redusert til det halve. Dette oppnås ved å bruke tre-lags energivinduer og spesielle vinduskarmer med en meget høy isolasjonsevne.

Ikke bare er vinduene energisparende, men temperaturen på innsiden av glasset er nesten identisk med romtemperaturen, selv ved minus 10 grader. Også støydempingen er optimal, og ingen lyder fra den trafikkerte hovedveien utenfor kan merkes inne i bygningen.

Det er ikke noen absolutte krav til tykkelsen på veggene eller tak, men kravet i forhold til luftlekkasje er at det ikke må overstige 0,6 luftutvekslinger per time. Miljøhuset GK har under halvparten av dette, med en luftutveksling på 0,23. 

For at lekkasjene fra bygningen skal være minst mulig er det svært viktig med tetting rundt gjennomføringer, slik som større og mindre og kanaler og rør som går gjennom veggen. Det er viktig å bruke mansjetter, tape og fugemasse som er spesialtilpasset formålet. Nøyaktig og riktig montasje er også avgjørende for å oppnå god tetthet.

Sentralt i de energieffektive løsningene er luft til vann-varmepumpene. Det er varmepumper som gir cirka tre ganger så mye energi som de tilføres. Samme maskin står for avkjøling og oppvarming. Ikke bare spares miljøet for produksjon av én maskin, men vedlikeholdskostnadene reduseres også.